Saken om framtidig skolestruktur i Hamarøy er nå vedtatt i kommunestyret. Ingen skoler er lagt ned. I stedet blir det oppvekstsentre på Innhavet, Skutvik og Ulvsvåg, samlokalisering av skoler og barnehager, opprettholdelse av 1.-10. klassetrinn på Innhavet og 1.-3. klassetrinn på de to andre stedene. Etter min og flertallets mening en god løsning der hensynet til de aller minste blir godt ivaretatt.

Ungdomsrådet i Hamarøy behandlet saken kun få dager før kommunestyret fattet sin beslutning. Med tanke på at flere av ungdomsrådets medlemmer har en personlig erfaring som elever ved små skoler og en årelang tilværelse på skolebuss, er uttalelsen vel verdt å lytte til. Den er også bemerkelsesverdig fokusert og poengtert.

Uttalelse fra Hamarøy ungdomsråd vedtatt 17.02. 2012

En stor skole
Hamarøy ungdomsråd mener at det vil være positivt med en større skole både faglig og sisialt. I en større klasse vil det være lettere å finne venner, noe som igjen vil skape bedre trivsel for barna. I en større klasse vil man også lære seg bedre å kommunisere med forskjellige typer mennesker og man får innsyn i mange ulike synspunkter.

1.-3. klasse på Skutvik og Ulvsvåg
Som barn ser man ting på en annen måte, den sosiale sorteringen har ikke slått inn, det vil altså være lettere å bli flyttet til en ny skole i en ung alder mens man ennå er usjenert.

Skolebuss
Ungene fra Ulvsvåg og Skutvik vil få en ganske lang skolevei med buss, våre erfaringer er at en er mer tilpasningsdyktig jo eldre man blir. Derfor vil det være en fordel for barna å tilbringe de første årene på skolen i det miljøet de kjenner best før de blir nødt til å ta buss. En annen erfaring vi har gjort oss er at buss kan være med på å gjøre at barnet blir mer sikker og trygg på seg selv og uvante situasjoner.

Fritidstilbud
Etterhvert som man får venner og blir kjent med hverandre, vil det skape større oppslutning rundt fritidstilbud. Barn som blir kjent med hverandre kommuniserer og forteller om hva som skjer på sin hjemplass. Barn fra Oppeid kan dra til Skutvik og Ulvsvåg for å delta på diverse fritidstilbud og omvendt.

Tilflytting
De bygningene som blir ledige og muligens omgjort til leiligheter kan være med på å skape tilflytting til bygdene.

Hamarøy ungdomsråd støtter rådmannens innstilling under den forutsetning at det blir ordentlig tilrettelagt for barnehagene som må flyttes og at det er barnas beste som blir det viktigste i behandlingen av saken.

Ungdomsrådet v/ leder
Trine Smedstuen Ediassen

Hans Olav Karde, administrerende direktør i Sparebank1 Nord-Norge i Tromsø, etterfølger Frode Mellemvik som leder av regjeringens Nordområdeutvalg.

Karde er utvilsomt et godt valg.
Likevel slår det imot en at Nordland nok en gang har tapt en viktig posisjon med stor innflytelse, til forskjell fra Troms og Finnmark som stadig fyller opp flere av de viktigste plassene lengst oppe ved bordet. Det er nok å nevne Karl Eirik Schjøtt-Pedersen, Hans Kristian Amundsen, Helga Pedersen, Roger Ingebrigtsen og nå altså Hans Olav Karde.

Mens Troms og Finnmark bedriver riks- og utenrikspolitikk, pusler Nordland fortsatt med distriktspolitikken, knapt synlig, nederst ved bordenden.

I nyhetssak i går og i lederartikkel idag fokuserer Avisa Nordland på den økonomiske situasjonen i Hamarøy. Bl.a. hevdes det at kommunen har brukt opp fjorårets ekstraordinære utbytte fra Nord-Salten Kraft AS. Utbyttet var på 13 mill.

Det er ikke riktig at utbyttet er brukt opp. Det er heller ikke riktig at det omtalte utbyttet ble avsatt på kommunens næringsfond, derimot på et investeringsfond. Det er viktig å presisere at et investeringsfond og et næringsfond i denne sammenhengen er to forskjellige ting. Kommunens næringsfond som er tildelt kommunen gjennom konsesjon i forbindelse med kraftutbygging, er selvsagt ikke berørt. På kommunens næringsfond er det pr idag avsatt vel 10 mill.

Sakens kjerne er at kommunen, stilt overfor store likviditetsutfordringer, har lånt av egne midler i stedet for å ta opp dyre kassakredittlån. Lånte midler, også fra egne kapitalkontoer, må naturligvis betales tilbake. Denne erkjennelsen er en av flere direkte foranledninger til at rådmannen i sitt budsjettforslag i fjor høst foreslo store og tildels “drastiske” nedskjæringer i kommunens driftsnivå.

En viktig grunn til at vi er kommet dit vi er nå, ligger i den regnskapsmessige føringen av såkalt premieavvik i forbindelse med de årlige pensjonsinnbetalingene. Det var Bondevik 2-regjeringen som innførte premieavviksordningen i 2002, som en håndsrekning til norske kommuner som slet med negative regnskapsresultat.

Gjennom en statlig initiert “kreativ” bokføring fikk norske kommuner anledning til å regnskapsføre lavere kostnader enn det man faktisk innbetaler. Differansen, eller det såkalte positive premieavviket, som da oppstår, blir så regnskapsført som en fordring. Det mange politikere, meg selv inkludert, ikke har tatt tilstrekkelig inn over seg, er at også denne typen fordringer må gjøres opp. En annen ting, som vi heller ikke har hatt tilstrekkelig fokus på, er at de reelle premieinnbetalingene kontinuerlig har tappet kommunens likviditet og slik forverret situasjonen år for år. Mitt poeng er at dette har kunnet skje fordi premieavviksføringen har virket kamuflerende.

Derfor er det bittert å tenke på at resultatet på sett og vis har gitt det man ønsket – nemlig balanse i regnskapene, men til en pris som få eller ingen av oss har sett eller vil skal fortsette. I løpet av ti år snakker vi om 20 mill i tapt likviditet. Dette er en realitet vi alle må ta inn over oss.

Mange kommunepolitikere i Hamarøy, og andre steder, har strevd med å forstå hva ordet premieavvik betyr. Jeg er selv en av de. Det er ingen tvil om at vi nå er i ferd med lære betydningen, men på den vanskelige måten.