 |
Verdighet og ansvar
I et intervju i Morgenbladet rett før jul drar prost Trond Bakkevig paralleller mellom diagnostiseringen av Anders Behring Breivik og psykiatriprosessen mot Knut Hamsun.
Ved å diagnostisere Hamsun som et psykiatrisk tilfelle ble han i realiteten fratatt sin menneskelige verdighet og dermed også ansvaret for sine handlinger.
Stemplet som en gal mann med varige svekkede sjelsevner, ble Hamsun ufarliggjort. Samtidig frikjente nasjonen seg selv og avsto fra muligheten for et oppgjør med seg selv.
Resultatet kjenner vi. Fortsatt har mange vanskelig for å forholde seg til Hamsun. Fortsatt lider nasjonen av et Hamsun-traume. Bakkevig har et svært viktig poeng når han advarer mot å gå i samme fella på nytt. Fratas Breivik sin verdighet og sitt ansvar vil det kunne ha store konsekvenser for vår egen nasjons framtid.
Skuffende fra Statens vegvesen
Som ordfører i Hamarøy sitter jeg ofte mange timer i bil til og fra møter i Bodø. Heldigvis trives jeg i bilen, alene med NRK P1 eller med hyggelig selskap i passasjersetet. Likevel innrømmer jeg at noen turer og timer i bilen er tyngre enn andre. Som idag. Sammen med ingeniør og planlegger fra teknisk etat og daglig leder for Smolten AS på Innhavet hadde jeg vært på møte med Statens Vegvesen.
Smolten AS legger i disse dager ny vannledning (2 × 63 cm rør) til sitt anlegg. Bedriftsledelsen har på eget initiativ tatt til orde for et samarbeid med kommunen og Vegvesenet for å legge nytt fortau oppå den nye rørgata ca 400 m langsmed Fv 662.
Veien på strekningen er smal, under fem meter bred, og belastet med tungtrafikk til og fra smoltanlegg, byggevarefirma, melkebiler og fôrbiler til og fra kommunens viktigste landbruksbygd, og ikke minst mange store lastebiler til og fra kvartsbruddet på Håkonhalsheia. I tillegg er veien gangvei for skolebarn, eldre og alle andre.
Smoltens initiativ handler om økt trafikksikkerhet – å gjøre de mange gåendes ferdsel langs veien tryggere. Vel vitende om at ting tar tid, og at mange gode og viktige trafikksikkerhetstiltak ute på de små stedene aldri vil bli virkeliggjort fordi de stadig taper i kampen mot de store, har bedriften tilbudt seg å bekoste det aller meste selv, forutsatt at arbeidet med rørgate og gangvei kan gjøres samtidig.
Hamarøy kommune har tatt vel imot Smoltens initiativ. Løsningen som er skissert er realiserbar og kan løses gjennom en mindre justering av eksisterende reguleringsplan.
I dette perspektivet blir Statens vegvesens svar både skuffende og meningsløst. I stedet for å ta vel imot initiativet, møtes det med krav om tidkrevende planprosedyrer som i praksis gjør det umulig å oppnå de synergieffektene Smolten og kommunen ønsker og samfunnet som helhet vil være tjent med. Krav om standard veibredde, veiskuldre, grøfter og adskilt gang- og sykkelvei gir sikkert mening i større og mer trafikkbelastede områder, men ikke nødvendigvis på Innhavet. Likevel presenteres kravene som ufravikelige. Etter min mening bidrar de ikke til en stedlig og godt tilpasset løsning. Vegvesenet burde innse at alternativet til Smoltens forslag ikke er Vegvesenets optimale standard, men at dagens trafikkfarlige løsning fortsetter, sannsynligvis i det uendelige.
Jeg reagerer skarpt på mangelende fleksibilitet og på måten Vegvesenet i denne saken forvalter sitt samfunnsansvar.