I nyhetssak i går og i lederartikkel idag fokuserer Avisa Nordland på den økonomiske situasjonen i Hamarøy. Bl.a. hevdes det at kommunen har brukt opp fjorårets ekstraordinære utbytte fra Nord-Salten Kraft AS. Utbyttet var på 13 mill.

Det er ikke riktig at utbyttet er brukt opp. Det er heller ikke riktig at det omtalte utbyttet ble avsatt på kommunens næringsfond, derimot på et investeringsfond. Det er viktig å presisere at et investeringsfond og et næringsfond i denne sammenhengen er to forskjellige ting. Kommunens næringsfond som er tildelt kommunen gjennom konsesjon i forbindelse med kraftutbygging, er selvsagt ikke berørt. På kommunens næringsfond er det pr idag avsatt vel 10 mill.

Sakens kjerne er at kommunen, stilt overfor store likviditetsutfordringer, har lånt av egne midler i stedet for å ta opp dyre kassakredittlån. Lånte midler, også fra egne kapitalkontoer, må naturligvis betales tilbake. Denne erkjennelsen er en av flere direkte foranledninger til at rådmannen i sitt budsjettforslag i fjor høst foreslo store og tildels “drastiske” nedskjæringer i kommunens driftsnivå.

En viktig grunn til at vi er kommet dit vi er nå, ligger i den regnskapsmessige føringen av såkalt premieavvik i forbindelse med de årlige pensjonsinnbetalingene. Det var Bondevik 2-regjeringen som innførte premieavviksordningen i 2002, som en håndsrekning til norske kommuner som slet med negative regnskapsresultat.

Gjennom en statlig initiert “kreativ” bokføring fikk norske kommuner anledning til å regnskapsføre lavere kostnader enn det man faktisk innbetaler. Differansen, eller det såkalte positive premieavviket, som da oppstår, blir så regnskapsført som en fordring. Det mange politikere, meg selv inkludert, ikke har tatt tilstrekkelig inn over seg, er at også denne typen fordringer må gjøres opp. En annen ting, som vi heller ikke har hatt tilstrekkelig fokus på, er at de reelle premieinnbetalingene kontinuerlig har tappet kommunens likviditet og slik forverret situasjonen år for år. Mitt poeng er at dette har kunnet skje fordi premieavviksføringen har virket kamuflerende.

Derfor er det bittert å tenke på at resultatet på sett og vis har gitt det man ønsket – nemlig balanse i regnskapene, men til en pris som få eller ingen av oss har sett eller vil skal fortsette. I løpet av ti år snakker vi om 20 mill i tapt likviditet. Dette er en realitet vi alle må ta inn over oss.

Mange kommunepolitikere i Hamarøy, og andre steder, har strevd med å forstå hva ordet premieavvik betyr. Jeg er selv en av de. Det er ingen tvil om at vi nå er i ferd med lære betydningen, men på den vanskelige måten.