Hamsundagene står igjen for døren.
Årets festival er den 15. i rekken. De første Hamsundagene ble arrangert så langt tilbake som i 1982. Samtidig er årets Hamsundager de første ordinære etter at det nasjonale Hamsunsenteret på Hamarøy er kommet i drift.

Det er tid for refleksjon og ettertanke. Det er tid for glede og fremtidsrettet optimisme!

To dager på rad har jeg vært innom Hamsunsenteret, bare for å oppleve den stadige strømmen av besøkende. Jeg innrømmer det gjerne, å se det jeg ser kjennes rart ut! Men også stort. Det er stort at visjonene har båret oss helt hit. At dristige tanker virkelig er blitt realisert av like dristige politikere. Jeg har sagt det før, bl.a. til det sittende fylkesrådet, jeg kjenner på en djup, djup takknemlighet overfor Nordland fylkeskommune. Det Hamarøy kommune opplever i dag hadde ikke vært mulig uten Nordland fylkeskommune.

Jeg kjenner også på en djup takknemlighet overfor skiftende regimer i vårt eget kommunestyre, som gjennom mange år og stadig mer har innsett at Hamsun og kultur er en næring å satse på i vår kommune.

Satsingen på Hamsundagene i Hamarøy har da også vært betydelig, og derfor heller ikke uten strid. Noen ganger har også underskuddet i festivalregnskapet vært større enn vi ønsket, men likevel – politikerne har til syvende og sist stilt opp fordi de har delt håpet om at det en gang ville svare seg.

Det er det vi opplever nå. Satsingen gjennom mange år er i ferd med å svare seg. Hamsunsenteret til 142 millioner er på plass. Statlige og fylkeskommunale driftsmidler er på plass (om enn ikke alt…), stillinger, dugelige folk, enorm nasjonal og internasjonal oppmerksomhet, alt dette og mer til bidrar til de ringvirkningene vi nå ser – i bøtter og spann – bl.a. i det lokale næringslivet.

Og enda er vi bare ved starten – på det jeg tror blir en god tid for Hamarøy!