Ordfører Karen Margrethe Kuvaas (Ap) i Narvik uttaler i dagens Avisa Nordland at hun likevel støtter etableringen av landsdelens andre universitet i Bodø. Dette er godt nytt, ikke bare for Bodø og Salten, men for hele fylket og landsdelen som helhet.

Likevel er det et tankekors at formannskapet i Narvik og store deler av det akademiske miljøet i byen ikke allerede fra dag én bejublet universitetsplanene. I stedet for å ønske dem velkommen ble de sett på som en trussel mot Narviks eget høyskolemiljø. På en måte er det ikke vanskelig å forstå uroen i Narvik. Til det er det altfor mange eksempler på at store nyetableringer med tiden har spist opp de mindre… Men på den annen side vitner det ikke akkurat om stor tiltro til egne krefter når andres oppdrift må justeres ned…

Som utenforstående nabo kan jeg ikke fri meg fra tanken om at feiden byene i mellom ikke bare handler om framtidas universitets- og høgskolestruktur. Forskjellene i kultur, identitet og selvforståelse har lenge vært åpenbar – og og opp gjennom årene har det vært mange tilløp til stridigheter.

Fra min posisjon i Hamarøy skal jeg passe meg vel for å uttale meg skråsikkert om annet enn at vi, dvs Hamarøy, trenger både Narvik og Bodø. Vi trenger dem med det særpreget og den egenarten som har gjort Narvik til Narvik og Bodø til Bodø. Slik jeg ser det er Narvik og Bodø to byer som ikke bare utfordrer, men som også utfyller hverandre. Mitt ønske for fremtiden er at også de selv vil innse det – at de faktisk gjensidig trenger hverandre.